Hvorfor?
Arbeidsgiver må kunne få bekreftet at det du forteller om deg selv i søknaden stemmer. Derfor er det helt nødvendig at du oppgir referanser. Dine formelle kvalifikasjoner blir dokumentert via vitnemål, men det er de personlige egenskapene arbeidsgiver ønsker å vite mer om.
Skriftlige attester fra tidligere arbeidsgivere regnes ikke som god nok informasjonskilde, da disse oftest blir skrevet i generelt positive vendinger. Derfor er en telefon til referansene den beste måten å få bekreftet dine påstander om egen arbeidsmoral, samarbeidsevne og så videre.
Spørsmålene
Ved en slik samtale skal arbeidsgiveren holde seg til konkrete spørsmål som har vært oppe under intervjuet, for å forsøke å få bekreftet eller avkreftet sannheten i det du som søker har fortalt. Det regnes som direkte uprofesjonelt og uetisk å fiske etter negative uttalelser om søkeren eller be om personlige opplysninger.
Dine valg
Det er vanlig å ha minimum to, maksimum fire referansepersoner. Velg referansepersoner som du har jobbet sammen med profesjonelt eller faglig, og som du har hatt et godt, men ikke for personlig forhold til; en sjef, en studieveileder, en kollega eller lignende. Du trenger ikke velge noen fra ditt nåværende miljø, men det må ikke ha gått for lang tid siden dere hadde jevnlig kontakt. De du velger må vite hva det innebærer å gi referanser, og du må kunne stole på at de uttrykker seg klart og korrekt. Du må også sjekke om vedkommende synes det er greit å stå som din referanse. Det kan også være lurt å holde referansene oppdatert om dine søknader
Kontakten
Referansene plasseres oftest helt til sist på CV-en. Navn, stilling, arbeidssted og telefonnummer må være med. Oppgi også fra hvilken sammenheng dere kjenner hverandre. Referansene blir vanligvis ikke kontaktet før etter intervjuet, og du kan derfor velge å vente med disse opplysningene. ”Referanser oppgis på forespørsel” er en standardformulering som du da kan bruke nederst på CV-en.
