| Fra høsten 1994 har all ungdom mellom 16 og 19 år fått lovfestet rett til tre års videregående opplæring som skal føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller kompetanse på lavere nivå. Alle har rett til inntak på ett av tre alternative Videregående trinn 1 (Tidligere kalt grunnkurs) som de har søkt på, og til to års videre opplæring som bygger på Vg1. Elever som tar yrkesfaglig utdanning, kan skaffe seg kompetanse for inntak til universiteter og høgskoler (studiekompetanse) ved å ta kombinert utdanning som f.eks Tekniske Almenne Fag (TAF), eller rett og slett ta studieforberedende utdanningsprogrammer (tidligere Almenne fag) i tillegg. Fylkeskommunen har lovfestet plikt til å følge opp ungdom mellom 16 og 19 år som ikke er under opplæring eller i arbeid. Elever som har rett til spesialundervisning, har rett til videregående opplæring i inntil to år ekstra når eleven trenger det i forhold til opplæringsmålene for den enkelte. Retten gjelder også for elever som har rett til opplæring i tegnspråk eller punktskrift. Fra høsten 2000 har også voksne født før 1. januar 1978 lovfestet rett til videregående opplæring. Studieforberedende utdanningsprogrammer og yrkesopplæring Videregående opplæring er tilgjengelig over hele landet for å ivareta et likeverdig skoletilbud for alle. Tidligere fantes det en rekke ulike skoletyper som ga videregående opplæring av ulik lengde, men fra 1976 har Norge hatt en enhetlig videregående opplæring som samordner studieforberedende utdanning og yrkesopplæring. Studieforberedende utdanningsprogram og yrkesopplæring foregår side om side, og gjerne i den samme skolebygningen. |
Videregående opplæring er organisert i 12 utdanningsprogrammer for Vg1. Fordypning etter Vg1 skjer i videregående trinn 2 (Vg2) og videregående trinn 3 (Vg3), eventuelt opplæring i bedrift for fag som fører frem til fag- eller svenneprøve. I yrkesfaglige studieretninger går elevene/lærlingene normalt opp til fag/svenneprøve. Fagopplæringen skjer både i skole og bedrift, og omfatter normalt to års opplæring på skolen og ett års opplæring i bedrift. Opplæring i bedrift kombineres normalt med ett års verdiskaping slik at læretiden i alt blir to år. Hvis det ikke er mulig å skaffe nok læreplasser, må fylkeskommunen gi tilbud om VKII i skole. Den avsluttende fag-/svenneprøven vil være den samme som om opplæringen hadde foregått i lærebedrift.  |
SØKE PÅ SKOLE? Gå til elektronisk søknadsskjema på vigo.no
Alle som er avgangselever i grunnskolen eller elev på grunnkurs eller videregående kurs I vil få tilsendt en konvolutt med bruker ID og passord. Det samme vil alle som har vært i kontakt med oppfølgingstjenesten få. Bruker ID og passord skal brukes i forbindelse med registrering av søknaden. Det gjelder også til søknad om læreplass.
Det elektroniske søknadsskjemaet har lav brukerterskel og er selvinstruerende. Når søknaden er registrert er det viktig å ta utskrift av kvitteringsbildet. Det anbefales at dette gjøres etter hver gang søknaden har blitt endret. Du kan også søke skoleplass til de private videregående skolene på samme nettadresse.
Dersom du er elev ved en skole og trenger hjelp vil rådgiver kunne hjelpe deg. De som ikke er elever inneværende skoleår kan kontakte oppfølgingstjenesten for å få hjelp.
På nettstedet www.vilbli.no vil du finne hvilke tilbud som finnes ved den enkelte fylkeskommunale videregående skole. Her ligger også læreplanene og annen informasjon om de ulike kursene. Informasjon til de som skal søke videregående opplæring finnes på fylkeskommunen sine hjemmesider. Nettadressen er www.vilbli.no. Her vil søkerne også finne de elektroniske vedleggskjemaene.
Det samme gjelder hvilke skjema som skal brukes og når.
ELEKTRONISKE SVARKORT
Det er viktig at alle tar vare på bruker ID og passord helt fram til skolestart. Grunnen er at du skal bruke dette for å kunne svare på skole/ventelisteplass elektronisk. Du kan også legge inn forhåndssvar på det elektroniske søknadsskjemaet. å samme måte kan du endre telefonnummer, mobilnummer og e-post adresse.
Rundt 2. uken i juli vil informasjon m inntaket bli sendt ut både som SMS melding og som elektronisk post. Det er derfor viktig at mobiltelefonnummeret og e-post adressen som søkeren har oppgitt er korrekt. Søkere som ikke har oppgitt mbiltelefonnummer eller E-post adresse vil få melding om skoleplass/ventelisteplass på vanlig måte (vanlig svarkort). Melding om skole-/venteplass vil bli lagt ut i kvitteringsbilde på den elektroniske søknaden. For å logge seg på må søkeren bruke densamme bruker-ID og passord som ble brukt i forbindelse med søknadsregistreringen.
Du vil også kunne se de karakterene som er registrert på deg. De som ikke svarer på tilbud om skoleplass og venteplass innen fristen, vil på vanlig måte sommeren 2006 få tilsendt purrekort på papir. 2. fellesinntak kjøres i august. Det vil da bli sendt ut informasjon på samme måte.
FAGOPPLÆRING I ARBEIDSLIVET - Bli lærling
Elektronisk søknadsskjema
Fristen for å søke læreplass er 1. mars. Etter denne datoen vil det ikke være mulig å endre på søknaden. Du kan føre opp inntil 3 fag og 3 lærebedrifter. Alle kvalifiserte søkere til læreplass vil bli formidlet til godkjente lærebedrifter som har meldt at de vil ta inn lærlinger.
Hva skjer med søknaden
Når du har søkt læreplass, vil søknaden din bli oversendt til godkjente lærebedrifter i faget. Seksjon for fagopplæring vil så langt det er mulig, forsøke å oversende ditt navn til bedrifter du har søkt på. Din søknad kan også bli oversendt til bedrifter og fag du ikke har søkt. Du må være forberedt på at lærebedriftene vi formidler deg til kan ligge utenfor din hjemkommune.
Det vil ikke bli tatt hensyn til søkerens bostedskommune ved oversendelse av søknaden til bedriften. Bedriftene mottar en oversikt over søkere med karakterer og nødvendige personopplysninger, (hvis du ikke har reservert deg mot dette på søknadsskjemaet). Ingen andre vedlegg følger søknaden til bedrift. Hvis du ønsker at bedriftene skal få annen dokumentasjon, må du selv sende eller levere denne til bedriftene du er formidlet til. Du må selv gjøre dette dersom det har skjedd endringer som angår karakterene på årskursbevis/vitnemål/kompetansebevis, attester, forklaring på fravær osv.
Når vi har sendt dine papirer til en lærebedrift, vil du få informasjon om hvilken bedrift du er formidlet til. Mange elever får læreplass ved å kontakte lærebedriftene eller Opplæringskontorene direkte. Mindre bedrifter foretrekker ofte at du ringer og avtaler tid for et besøk (intervju). Større bedrifter og offentlige etater ønsker ofte skriftlig søknad med CV og kopi av kompetansebevis.
Hva legger bedriftene vekt på?
De fleste ønsker seg unge som er positive og har en tydelig interesse for faget. At du selv er aktiv overfor bedriftene for å få læreplass vurderes derfor ofte som positivt. De viktigste forholdene bedriftene legger vekt på er:
• Lite fravær
• Ikke trekk i orden
• Karakterer
• Serviceinnstilling
Gode Råd når du skal søke læreplass:
• Unngå høyt fravær og trekk i orden.
• Husk dette er en jobbsøknad (læreplass er en jobb)
• Ta personlig kontakt med bedriftene du blir formidlet til. Møt presis, vær høflig og presentabel.
• Vær tilgjengelig. Du får ikke læreplass hvis bedriften ikke får tak i deg.
• Ta gjerne kontakt med andre bedrifter, som du ikke er formidlet til. OBS! Bedriften må være godkjent.
Sjekk med Seksjon for fagopplæring i fylkeskommunen.
• Varsle feil med karakter/fravær til både bedrift og Seksjon for fagopplæring.
Dokumentasjon på fravær må sendes bedriftene.
Ungdom med opplæringsrett, og som ikke har fått tilbud om læreplass i bedrift som bygger på det videregående kurs I de har gått, vil bli gitt tilbud om annen opplæring.
Etter at avtale om læreplass er inngått vil seksjon for fagopplæring sende ut 3 eksemplarer av en forhåndsutfylt lærekontrakt til lærebedriftene. Alle 3 eksemplarene signeres av bedrift og lærling og returneres til seksjon for fagopplæring for godkjenning.
Spørsmål om formidling kan rettes til fylkeskommunens seksjon for fagopplæring
Studieforberedende utdanningsprogrammer
Studieforberedende utdanningsprogrammer er også et valg for de mange som ikke helt klart ser for seg det nøyaktige utdanningsløp. Med allmenne fag står en godt rustet, med studiekompetanse, til å gjøre et videre valg.
Studiekompetanse
Å ha studiekompetanse vil si at man kan søke opptak ved høgskoler og universiteter. Det er to typer studiekompetanse. Generell studiekompetanse og spesiell studiekompetanse. Generell studiekompetanse gir adgang til de fleste høgskoler og universiteter. Enkelte studier har imidlertid fastsatt spesielle opptakskrav. Reglene for disse spesielle kravene finner du ved å gå inn på Opptaksgrunnlag for universiteter og høgskoler. Du kan også ta kontakt med det enkelte studiested.KRAV TIL Generell studiekompetanse
• fullført og bestått 3-årig videregående utdanning
• fagbrev/svennebrev
• yrkespraksis og utdanning etter 23/5 regelen (23 år og minst 5 års kombinasjon av praksis/utdanning)
dessuten må følgende programfag være dekket
• kroppsøving (2 uketimer)
• norsk (hovedmål, sidemål og muntlig, 14 uketimer)
• engelsk (5 uketimer)
• samfunnslære (3 uketimer)
• nyere historie (4 uketimer)
• matematikk (8 uketimer)
• naturfag (5 uketimer)
• programfag (6 uketimer)
Fullført og bestått 3-årig videregående skole, Kunnskapsløftet, på følgende utdanningsløp gir generell studiekompetanse:
Studieforberedende programmer
• Studiespesialiserende med programområdene; naturfag, samfunnsfag og økonomi, språk, og formgivingsfag
• idrettsfag
3-årig yrkesfaglig utdanningsprogram
• musikk, dans og drama
• media og kommunikasjon
• studieretning for naturbruk avsluttet med Vg.3 naturforvaltning
• Vg.1 og Vg.2 fra yrkesfaglige utdanningsprogram, og Vg.3 påbyggAndre utdanningsløp som gir generell studiekompetanse:
• 3-årig videregående skole, studieretning for allmenne fag (tradisjonell eller endra struktur) ordninger inntil 1996
• Examen artium fra linjedelt gymnas og fra økonomisk gymnas, ordning inntil 1978
• 3-årig videregående skole, studieretning for handels- og kontorfag (alle tre årskurs må være bestått) ordning inntil 1996
• 4-årig videregående skole (grunnkurs, VKI, VKIIB og påbyggingsår) studieretning for landbruksfag og naturbruk, ordning inntil 1996
Se ellers på Opptaksgrunnlag for universiteter og høgskoler www.vilbli.no
Spørsmål angående studiekompetanse kan rettes til rådgiver på de videregående skoler eller til Opplæringsavdelingen,
seksjon for inntak og yrkesveiledning.
Yrkesfag
MULIGHETER SOM GIR YRKES- OG STUDIEKOMPETANSE
Yrkesfaglige utdanningsprogrammer gir deg først og fremst en fagutdanning. Når du er ferdig har du enten fagbrev, svennebrev eller en yrkeskompetanse. Det varierer litt hvor lang tid det tar å få fagkompetanse, men hovedregelen er 4 år. Da går du først to år på skole, deretter to år i lœre. Noen av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene foregår i sin helhet i skole (3 år), noen har tre år i skole og 11.2 år i lœre. Skal du studere ved høgskoler eller universitet må du ha studiekompetanse. Du kan få studiekompetanse ved å søke Vg.3 studieforberedende påbygg, når du er ferdig med hvilket som helst av Vg.2-programmene. Da får du ingen fagkompetanse.
Alle som har yrkeskompetanse eller fagbrev etter Reform-94 kan søke 30-timers studieforberedende felles programfag. De får da generell studiekompetanse når de er ferdige.
Velger du et YRKESFAG har du stor mulighet til å få fast jobb etter endt skole-/læretid og i tillegg får du lønn under utdanning. Har du spørsmål om et YRKESFAG, ta kontakt med de yrkesfaglige opplæringskontorene i ditt fylke.
De YRKESFAGLIGE OPPLÆRINGSKONTORENE har som hovedoppgave:
• Tegne lærekontrakter.
• Bidra med hjelp til å utarbeide internplaner for opplæringen, foreta rotasjoner og hospiteringer,
slik at hele bredden av mål i læreplanen dekkes.
• Planlegge og gjennomføre kurs for lærlinger, faddere, instruktører og faglige ledere.
• Følge opp lærling og bedrift gjennom lærlingsamtaler, og evaluere føring av opplæringsbok.
• Melde opp, og tilrettelegge for fagprøver/svenneprøver.
• Markedsføre og rekruttere til fagene bl.a. gjennom skolebesøk, yrkesmesser, brosjyre-materiell og internett hjemmesider.
• Delta aktivt i dimensjonering av skoleklasser og læreplasser.
• Å være bedriftens ressurssenter innenfor fagopplæring.
Søknad om læreplass
Søknad og formidling
For å få læreplass må du søke via www.vigo.no til inntakskontoret i hjemfylket ditt. Fagopplæringskontoret i fylkeskommunen har inngått forhåndsavtaler med bedrifter om inntak av lærlinger/lærekandidater og vil forsøke å formidle deg til en læreplass som passer for deg.
Hvordan behandles søknaden?
Har du søkt læreplass, vil du bli henvist til lærebedrifter med læreplasser i fag som bygger på det programområdet i videregående skole som du kommer fra. Fagopplæringskontoret vil så langt det er mulig, forsøke å formidle deg til læreplasser du har søkt.
Er du garantert å få læreplass?
Det er lærebedriften som avgjør hvem som får læreplass, så du har ingen garantier. Det er derfor viktig at du selv er aktiv og forsøker å få kontakt med bedrifter hvor du kan tenke deg å være lærling/lærekandidat.
