Folkehøgskoler

– Folkehøgskolen ga meg et pusteår etter videregående

Kristine Mikalsen slet på skolen og unngikk alle spørsmål om hva hun skulle gjøre etter videregående. Så ble hun tipset om folkehøgskolene. Da snudde alt. 

21-ringen fra Skjånes i Finnmark kan ennå gjenskape følelsene i kroppen når minnene tar henne tilbake til høsten 2015, og året hun tok på Risøy Folkehøyskole etter videregående.

– Det var stort og overveldende, men samtidig SÅ interessant og morsomt! Følelsen jeg fikk fra alle der var at: Vi vil at DU skal få en god opplevelse, at du kan vokse, reflektere og bli mer kjent med deg selv.

Hverdagen ble for mye.

– Ganske annerledes var hverdagen hennes noen år tidligere, da hun enda gikk på videregående.

Kristine var borteboende student, og den nye tilværelsen alene på hybel, og med høyere skolekrav var tøff å takle. Kristine isolerte seg mer og mer, og slet i perioder med depresjon og angst. Karakterene ble raskt dårligere.

Valget etter videregående.

Til slutt måtte også Kristine inn på den obligatoriske praten med skolestudieveilederen om fremtiden. Og da hun bragte opp folkehøgskole som et alternativ, var Kristine alt annet enn positiv.

– ”Høgskole”. Jeg så for meg et universitet av noe slag og dit ville jeg ikke, husker hun.

Men da veilederen forklarte litt nærmere om hva et år på en folkehøgskole kunne innebære, våknet 18-åringen.

Hjemme på hybelen den kvelden ble hun sittende på nett og kikke på ulike folkehøgskoler og tilbud, da realiteten traff henne: Hun kunne bruke et år på tegning. Et helt år på det som var hennes talent.

Fant sjelevenner.

Hun valgte Risøy Folkehøgskole, på andre kanten av landet. Kristine husker godt de mange tankene som fløy gjennom hodet da hun møtte opp første dag.

– Jeg følte meg ikke så veldig høy i hatten. Men det var en dag med nydelig sol og sommer, og det første jeg møtte var lærere som sa: ”Velkommen – bli med”. Foreldrene ble sendt hjem og vi ble plassert i grupper for å bli kjent med hverandre, husker Kristine.

Det tok ikke mange ukene på skolen før hun fant de tre jentene som skulle bli bestevennene.

– Det er sånne venner som man nesten ikke skjønner at det går an å finne.

Friluftsliv og gitar.

Kristine hadde sidefag i gitar og friluftsliv. Som valgfag valgte hun basseng, baking, kor og kajakk. Men linjefaget var tegningen. Og der gjenoppdaget hun gleden ved å lære:

– Jeg tegnet, malte, utforsket, og lærte teknikker jeg ikke engang visste at jeg kunne lære. Det var noe jeg følte at jeg kunne være god på. Innimellom satt vi på det tegnerommet til langt på natt! minnes hun.

I tillegg til obligatoriske oppgaver som fysisk aktivitet, og lørdagsforedrag, ble også alle fagklassene utfordret til å lage elevarrangementer for hele skolen.

For Kristine var det en aha-opplevelse å finne ut om tegne- og male-linjene som tilbys på Risøy og andre folkehøgskoler. – Jeg fikk holde på med det som var mitt talent – i et helt år!

Slutt på bekymring.

Selv føler Kristine at hun vokste mye personlig på året på Risøya:

– Jeg lærte å ta mer tak i ting, og ordne ting som må ordnes i et liv. Og så lærte jeg mye om det å gjøre det beste ut av en situasjon ut fra det man har, og hoppe på muligheter. Det har gjort veldig mye for hvordan jeg lever i dag.

Et vokse-år.

Akkurat nå er det livet hennes som er drømmen, og det er fint, synes hun.

– For du som er stresset, og som er så sliten at du bare vil grine hver dag: Ta et sånt år som jeg tok. Et puste-år, et vokse-år, hvor du bare kan fokusere på din egen vekst i forhold til andre. Det er en mulighet – og man bør ta den, insisterer hun.

– For, du må ikke finne ut av alt nå. Du har tid. Det er bare at du må skjønne det selv også.

Stor bredde i fag og linjer

Med stor bredde i fag og linjer, tilbyr folkehøgskolene et intenst år med tid for læring, tid for refleksjon, tid for veiledning, tid for opplevelser og tid for personlig og sosial vekst. 

* Det er ca. 7700 elever fordelt på de 78 norske folkehøgskolene.

* Alle er internatskoler, fins over hele Norge, og en felles nordisk skole ligger i Sverige.

* Det finnes over 600 ulike fag. De fleste skoler har ulike tilbud, mens enkelte har spesialisert seg i én fagretning.

* 11 prosent av norsk ungdom går et år på folkehøgskole.

* Gjennomsnittsalder 19 år. De fleste har 18 års grense, noen få tar inn elever ned til 16 år. Ta kontakt med Folkehøgskolekontoret for oversikt.

* Folkehøgskole gir 2 konkurransepoeng i ordinær kvote til høyere utdanning.

* Undervisningen er gratis, elevene betaler for mat, bolig, skolemateriell og reiser.

* Prisen ligger mellom 80.000 og 155.000 avhengig av linjevalg og turer

* Elevene får støtte fra Låne-kassen etter vanlige regler

* Folkehøgskolene har ikke søknadsfrist. Skolene starter opptaket 1. februar og fyller opp så lenge det er plasser igjen.

Ønsker du mer informasjon om folkehøgskolene?
Telefon: 22 47 43 00
E-post: post@folkehogskole.no
Nett: www.folkehogskole.no